"Det er meget viktig at Julenissen blir orientert, ja" sa onke Kløpper, "dere bør komme dere avgårde til han så fort det lar seg gjøre. Ja med en gang vi har lagt planen, og dere får pakket med dere det aller nødvendigste. Dere bør reise så lett dere kan, helst med bare en liten ryggsekk eller skulderveske. Det kan bli uante reiser og situasjoner å møte på". Kryme merket han skalv litt, dette var salt alvor. "Men hva kan Julenissen hjelpe oss med? Annet enn mer bekymring?" undret Krutt. Både Kongen og onkel Kløpper humret en god stund, før Kongen tok ordet: "Ånei, du. Det er mer ved Julenissen enn dere tror. Han har mange kunstner, og andre verktøy dere aldri har hørt om. Han kan hjepe dere på veien. Uten Julenissens hjelp kommer dere neppe særlig langt". Vilje, som til nå hadde sittet stille og hørt på, ymtet frempå sine tanker: "Men hva gjør vi etter besøket hos Julenissen? Hvor kan vi finne Salt E. Lakris, og hva gjør vi med Polarstjernen?". Krutt så surt på Vilje: "Hø, skal vi ha med kvinnfolk på denne ekspedisjonen også nå?". Den kommentaren ble ikke gladelig møtt, og Krall tok Vilje i forsvar: "Vet du, Krutt, jenter kan faktisk bidra på mange andre måter der vi ikke strekker til. At Vilje er så liten og yndig kan komme godt med skal du se". Og dermed la Krutt den diskusjonen ligge dø.
Planen ble lagt videre: etter et besøk hos Julenissen, skulle de reise til de naboplanetene det lot seg reise til, for å hente spor om hvor SaltE kunne befinne seg, og om mulige svakheter. "Men er det noen som vet hvem Salt E. Lakris egentlig er?" spurte Kryme om. onkel Kløpper så på Kongen med et blikk som gjorde det vanskelig for Kongen å ikke si noe: "Jeg og Dronningen er noen av de få som virkelig kjenner hans historie".
0 fingeravtrykk:
Legg inn en kommentar