11. Desember

Kongen begynte sin historie:

"For lenge, lenge siden, før dere var født, ja ennå mens onkel Kløpper her, ikke var en kløpper men krabbet rundt og vrælte om mat og kos, og lenge før jeg møtte Dronningen, var jeg ofte på reiser omkring de andre planetene. Spesielt var jeg på besøk på Krystall-planeten. For dere som ikke er så kjent i solar-geografi, er det på Krystallplaneten de lager stjerner. Det er derfra Polarstjernen kommer fra. Hvordan de lager stjerner, er fortsatt en hemmelighet, ja enda større enn hvordan dere, Vaniljepiker, lager Vanilje og hvordan vi lager karameller. Krystallplaneten er den mest mystiske av de alle. Alt er mørkeblått og krystallklart, det glitrer som desembersnø i måneskinn og palasset til kongeparet er så vakkert at det tar pusten fra dere. Kongeparet der, er de mest majestetiske av alle. Men selv om de er svært, svært hyggelige og omtenksomme, kan de raskt vende deg ryggen hvis du behandler noen på krystallplaneten urettferdig.

Kongeparet hadde tre barn, to døtre og en sønn. Sønnen er det ikke mye å si om, men døtrene derimot kunne jeg fortalt uendelig mye. Den yngste, Luna, var den vakreste, hun hadde arvet morens skjønnhet og ynde, men farens styrke og skarphet. Det sies at støv fra Polarstjernen ble drysset i maten til dronningen mens hun gikk gravid, og det forklarer den yngstes skjønnhet. Den eldste derimot, Nepta, var helt alminnelig pen. Hun kunne ikke måle seg med søsteren, noe man merket gikk inn på henne. Hun var blid og snill, men kunne raskt slå seg vred og vrang hvis hun ble overskygget av søsteren.

Det var dessverre den yngste søsteren som var årsak til mine hyppige besøk på Krystallplaneten. Jeg ble stormforelsket, og det ble hun også. Dessverre klarte jeg, uten å skryte, med min gentelemanoppførsel, å sjarmere eldste søsteren også. Dette var noe jeg i min stormforelskelse ikke la merke til med det første. Dette pågikk veldig lenge. En dag fikk jeg bud om at det hastet å komme til Krystallplaneten, så jeg reiste umiddelbart. Det viste seg at jeg og Luna hadde vært tanketomme i vårt svermeri, og dette forårsaket et visst.. uhell. Luna ventet barn. Dette gjorde Nepta rasende: det betød at det var ingen sjanse for henne overhodet. Uten at vi visste det, la hun slue planer underveis. Dette kan forklare hvordan barnets skjebne.. ble. Men det verste hendte da barnet var født. Jeg hadde aldri trodd noen kunne være så grusom mot en av sine egne."

Kongen stoppet historien sin, og ble fallende i dype tanker. Han gråt, nå. De andre lot han ta den tiden de trengte, dette var en historie som Kongen sjeldent fortalte.