Kongen summet seg, og fortsatte:
"Nepta luret mye rart inn i maten til Luna mens hun gikk gravid. Som jeg sa, er dette kanskje årsaken til barnets skjebne. Nepta var livredd for at når barnet kom, ville jeg og Luna bli så knyttet sammen at hun umulig kunne vinne meg. Så hun la slue planer, som vi ennå ikke vet hele historien til. En kald natt i desember fødte Luna et barn. Nepta var den eneste tilstede, så ingen vet hva som egentlig hendte. Nepta og Luna var nemlig på en tur for å se på den nydelige stjernehimmelen man kan se fra planeten, som er helt unik. Det var kun Nepta som kom tilbake, med et barn i armene. Hun fortalte at Luna hadde ikke tålt påkjenningen det tok å føde barnet, og segnet om i armene hennes. Dessverre klarte hun ikke å få med seg både en død Luna, og barnet tilbake, og da barnet trengte varme og mat, begravde hun Luna på en sin egen måte: hun sa hun hadde lagt henne til å flyte på Polarsjøen slik at hun forsvant ut i den store evigheten. Alle gråt, og meg i sær, da hun fortalte historien, og ingen brydde seg om barnet før det ikke lenger var mer tårer å gråte. Da så vi alle hvilken skapning dette barnet var. Selve barnets ytre var skjønt som Luna selv, med mørkt stritt hår. Men ondskapen kunne man se lyse gjennom øynene og ingen andre enn Nepta selv ville oppdra Salt E. Lakris, som hun kalte ham".
0 fingeravtrykk:
Legg inn en kommentar