"Så vi bør besøke Krystallplaneten etter å ha besøk Julenissen, og håpe at vi kan finne ut mer om SaltEs svakheter der?" spurte Vilje retorisk. Onkel Kløpper syntes det var en fin plan, men Kongen så bekymret ut: "Jeg vet dere med størst sannsynlighet kommer til å spørre Kongen og Dronningen der, men vær forsiktig. Luna er et stort hull i hjertene deres, og de prøver så godt de kan å ignorere det. Nepta også, må dere være ekstremt forsikitge med. Jeg vet ikke om hun spiller på lag med sin sønn, eller om de har brutt bånd så fort SaltE ble voksen nok til å klare seg på egenhånd. Jeg har ikke besøkt den planeten siden Luna døde, hun står meg ennå for nær".Krall hoppet opp, fullstendig entusiastisk mens de andre ennå satt bedrøvet etter den triste historien Kongen hadde fortalt: "Nei, nå reiser vi! Vi får skyndte oss å pakke sekken alver og pike!". Onkel Kløpper ristet på hodet og smilte av sin nevøs engasjement og iver.
Så begynte alle fire å pakke med seg det de trodde de kunne trenge på turen. Varme klær, tau, nok proviant for noen dager og annet rask man tror man trenger, men som alltid ender på bunn av sekken. Mens Krall, full av iver, pakket sekken sin, kom Onkel Kløpper inn til han. "Hei, gutt, jeg tror du kan trenge denne på turen. Den har reddet meg utallige ganger. " Han rakte en veske formet som en mellomstor førstehjelpspute. "Hva er det inne i denne?" undret Krall. "Nåja, du får titte på det etterhvert, men ser du i det nå, vil du neppe tro at du trenger å ha det med, gutt". Krall smilte, og spurte ikke mer, men pakket veska på toppen av sekken. "Sånn. Nå er jeg klar for eventyr!" jublet han nesten. "Nå, nå, du får roe ned litt. Dere møter nok på så mange farlige situasjoner at du skulle ønske du lå trygt her i sengen din, i fosterstilling mens du kunne!". Krall smilte: "Aldri i verden, det lover jeg deg! Vi sees til jul, onkel!".
0 fingeravtrykk:
Legg inn en kommentar