Så stod de reiseklare alle fire; Krutt, Krall, Kryme og Vilje. De så i grunn litt søte ut, der de stod alle tre med hver sin slitte ryggsekk, Kryme med den stripete topplua si, Krutt med skjerf større enn magen sin, Vilje med en lånt jakke fra en av alvedamene og Krall som minnet mest om en alveutgave av Indiana Jones. Med Hockeysveis, vel og merke.
For å komme til Julenissens univers måtte de reise i en kapsel med direktelink til Julenissen. Slike reisemetoder foregikk over hele universet, men hver planet måtte godkjenne alle linjer, slik at uvedkommede ikke slapp inn. "Klar, ferdig, god tuuuur!" hørte de Onkel Kløppers stemme, som gradvis falmet bort. Det føltes som om de surret rundt i Universet i evigheter (men som egentlig bare var femten minutter) før de brålandet og alle skrek noe forferdelig. De fikk kavet seg ut av kapselen, og kom til en planet koseligere enn noe annet de kunne forestille seg. Julenissens univers er akkurat slik det er fremstilt, bare enda finere. Glitrende, tung snø overalt, de fineste, koseligste pepperkakehyttene med den mest elegante pynten en kunne tenke seg, små grønne alver som svinset overalt, nynnende og trallende. Det var teddybjørner som vagget rundt og passet på at alt gikk som det skulle. Og lukten, den lukten ville de fire aldri glemme. Det luktet ikke vanilje eller karamell eller noe annet de var vant med. Det luktet... "jul" sukket de alle i kor. Krall sanset seg: "Nei, vi må ikke stå her og bli nedsløvet. Vi må finne julenissen så fort som mulig!". De surret rundt i juleland før Krutt gikk lei av å surre, huket tak i en litt forskrekket grønnalv og spurte etter Julenissen. Alven klarte så vidt å stamme "d-d-d-e-r" mens han skjelvende pekte i en retning, og for avgårde som en pil. "Humm, av en eller annen snål grunn dere, minnet han der meg om en grønn versjon av deg, Kryme". Kryme ble tydelig flau, og rødmet. Vilje fniste, og strøk han på kinnet. Da ble han ikke akkurat mindre rød. De gikk i retning der alven hadde pekt, og kom til et stort hus, større enn alle de andre, som de mistenkte kunne være riktig hus. Vilje banket hardt på, og de tre andre skvatt: ikke hadde de ventet så mye kraft hos den spede skikkelsen, nei!. Døren gled opp av seg selv, og alle tre entret en stor, vakker hall som oste jul.
0 fingeravtrykk:
Legg inn en kommentar